FREDENSBORGPROSJEKTET

Lokalhistorie i verdenshistorien

Leif Svalesen

Historien og funnene fra slaveskipet Fredensborg har vakt stor interesse både i Norge og internasjonalt de siste årene. Som en del av UNESCO`s kulturprogram «The Slave Route» er Fredensborgprosjektet nå blitt et viktig bidrag. En ny symbolsk seilas i triangelfarten er godt igang, med en last av viktig informasjon om et dystert kapittel i vår historie, nemlig slavehandel og slavefart. Denne gang dreier det seg om fredskultur!

Fakta om Fredensborg og dansk-norsk slavefart

Da det dansk-norske slaveskipet Fredensborgs lettet anker i København juni 1767 satte de kursen mot Gullkysten, med en last bestående av byttevarer, hovedsaklig brennevin, musketter, krutt, tekstiler og jernstenger. Fra Afrika gikk ferden over det man kalte mellompassasjen til Vestindia, med 265 slaver, elfenben og gull om bord. På den dansk-norske koloniøya St. Croix ble slavene solgt og med en ny last av kolonivarer satte kaptein Ferentz kursen mot København.

Fredensborg hadde nesten fullført sin reise i trekantfarten da fregatten forliste helt øst på Tromøy i en forrykende storm 1. desember 1768. Både besetning, passasjerer og to afrikanske slaver berget livet i et dramatiske forlis og ble innkvartert i uthavnen Narestø. I tillegg til slavenes lidelse kostet den siste reisen likevel 48 liv; 30 slaver, 16 av besetningen og to passasjerer. En av dem var slavehandleren Reimers som ble begravd i Arendal, mens båtsmann Rosenberg hviler ved Flosta kirke. Kaptein Ferentz og skipsassistent Hoffmann fikk til alt hell reddet sine skipsjournaler, som har gjort det mulig å følge skipet på den siste reisen dag for dag.

Christian Runge fra Arendal var også med på Fredensborgs siste reise. Han mønstret på som matros da fregatten lå oppankret på Merdø havn på reisen til Afrika. Grunnet mange dødsfall blant besetningen, avanserte Runge til butler og 3. styrmann. Etter forliset giftet han seg i Narestø hvor han også bosatte seg.

Fredensborg seilte på 1700-tallet, selve storhetstiden for den transatlantiske slavefart. Forskere har kommet frem til at 12-14 millioner afrikanere ble ført over havet med slaveskip. Enkelte hevder at for hver slave som kom frem til kjøperen, var det minst en som døde. Den dansk-norske eksport fra fort og handelsstasjoner på Gullkysten var nær 100.000 slaver. Av disse ble rundt 85.000 transportert med skip under Dannebrog. I den store sammenheng var vi små, men vi hadde hånd om en rekke menneskers skjebne... De mange fartøyer som muliggjorde den transatlantiske slavefarten er alle borte nå, men på havets bunn finnes det fremdeles rester etter dette dystre kapittel i menneskenes historie.

206 år etter forliset, 15. september 1974, ble vraket funnet av dykkerne Odd K. Osmundsen, Tore Svalesen og Leif Svalesen, i samarbeid med Hartvig W. Dannevig. Funnet var basert på sjøforklaringen. Under to marinarkeologiske utgravninger i regi av Norsk Sjøfartsmuseum og Aust-Agder-Museet sammen med finnerne i 1975 og 77, ble det tatt opp mange gjenstander som forteller oss om livet om bord i et slaveskip. Det meste av funnmaterialet tilhører Aust-Agder-Museet.

Danmark-Norge var ingen stor kolonimakt. Våre eneste tropiske kolonier som vi selv eide var de tre øyene i Vestindia; St. Croix, St. Thomas og St. Jan. Disse ble solgt til USA i 1917 og er idag US Virgin Islands. Våre fort og handelsstasjoner på Gullkysten som lå på grunn leiet av lokale herskere, ble solgt til Storbritannia i 1850. Kolonien Gullkysten ble selvstendig republikk i 1957 og tok da navnet Ghana.

Vel dokumentert

Under et forlis går skipsjournalene som oftest tapt, besetningen vil først og fremst prøve å redde sitt eget liv. Da Fredensborg, som tilhørte Det Guineiske Kompani i København, forliste, ble til alt hell alle skipsjournalene berget. Bevart er også den viktige journalen fra St. Croix som ble ført av agenten Thalbitzer under salget av slavene fra Fredensborg, samt mye annet kildemateriell. Blant dette finnes regnskapet for utrustning av Fredensborg til den siste reisen, sammen med inventarielisten som inneholder en nøyaktig beskrivelse av utstyret de hadde med om bord. Dette gir oss svært viktige opplysninger om utrustningen som var nødvendig på en lang reise i triangelfarten. Til og med detaljer som navnet på kvinnen fra København, Jacobine Brandt, som sydde de røde gardinene i kapteinens kahytt, er behørig notert. Med tanke på at Det Guineiske Kompani gikk fallitt og ble avviklet få år etter forliset, ufredstid, bybranner osv. er det et utrolig hell at alt dette kildemateriale fremdeles er tilgjengelig, mest i Rigsarkivet i København. I Statsarkivet i Kristiansand er det i tillegg til sjøfarklaringen også dokumentert navnet på personer fra lokalbefolkningen som deltok i det vanskelige bergingsarbeide vinterstid etter forliset.

Sammen med gjenstandene som er tatt opp fra vraket utgjør det hele en kombinasjon som er spesiell når det gjelder den transatlantiske slavefart. En viktig informasjon fra skipsjournalene er også opplysningene om to etniske folkegrupper som var representert i slavelasten, Akwamu og Crepe eller Ewe. Et planlagt opprørsforsøk som ble avslørt, bidrar dermed til å komplettere historien.

Et formidlingsprosjekt

Gjennom mange års arbeid med bearbeiding og formidling av Fredensborgmaterialet var jeg blitt klar over at dette hadde stort potensiale. I 1994 ble konservator Johan Kloster ved Norsk Sjøfartsmuseum kontaktet og samarbeidet om de første planer for et større formidlingsprosjekt ble utviklet. For å gi dette så stor bredde som mulig ble arbeidet med bokverk og tegneserie igangsatt. Generalsekretær Mari Hareide ved Den norske UNESCO-kommisjonen, fattet tidlig interesse for tiltaket. Det ble etablert en gruppe, senere kjent som UNESCO Fredensborg Team, hvor særlig, Johan Kloster, seniorredaktør Tove Storsveen, historiker og forfatter Selena Winsnes, Mari Hareide og undertegnede kom til å stå sentralt i det videre arbeid. Fra dette tidspunkt fikk Fredensborg igjen kontakt med den store verden. Formidlingsprosjektet Fredensborg hadde ikke vært mulig uten et vel utviklet nettverkssamarbeid mellom sterkt engasjerte enkeltpersoner, interesserte organisasjoner og museer.

Under vårt arbeid med Fredensborg som har pågått i tre verdensdeler, har vi møtt en rekke personer med ulik religion, hudfarge og kultur. Vi har alltid blitt vennlig mottatt og fått mange gode venner.

UNESCO`s « Slave Route Project»

Historien om Fredensborg fikk spesiell aktualitet da UNESCO lanserte sitt storstilte «Slave Route Project», initiert av afrikanske og karibiske medlemsland i 1994. Det er et internasjonalt vitenskapelig prosjekt som har som mål å belyse motivasjonen og metodene i den transatlantiske slavefarten. Prosjektet tar også sikte på å belyse de kulturelle interaksjonene som oppsto i områder som var berørt. Slavefarten var en dramatisk prosess der millioner av afrikanere ble ofre, men samtidig bidro på en avgjørende måte til oppbygging av karibiske og nord og søramerikanske samfunn. Prosjektet kommer inn under UNESCO`s «Culture of Peace» program for å fremme flerkulturelt samarbeid, og emner som menneskerettigheter og antirasisme er her viktige elementer.

Generaldirektøren i UNESCO har utnevnt en internasjonal og tverrfaglig vitenskapelig forskningskomite, Scientific Committee, som skal være hovedansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Aktiviteter og fremdrift skal følges opp både av UNESCO, medlemsland og forskningsinstitusjoner. Prosjektet skal dekke områder som utdanning, kultur, forskning, informasjon som bl.a. utstillinger, bevaring og restaurering av fysiske minnesmerker, sikring av dokumentasjon i arkivene osv. Komiteen har 40 medlemmer fra 34 land og undertegnede er valgt inn som eneste representant fra Norden. Jeg presenterte historien om Fredensborg i et komitemøte i Cabinda i Angola i november 1996. Foredraget med slides vakte betydlig interesse og det ble snart klart at Fredensborg så langt var det best dokumenterte slaveskipet som var gjenfunnet som vrak fra hele den transatlantiske slavefarten!

Det er gjort forbausende få vrakfunn av slaveskip i betraktning av de tusener av beseilinger med slaver over en periode på nær 400 år. Det mest kjente utenom Fredensborg er funnet av Henrietta Marie, et britiske slaveskip som forliste på New Banks utenfor Key West, Florida rundt 1700. Her er det funnet gjenstandsmateriale som bl.a. består av slavebøyler, handelsvarer for bruk i Afrika og også skipsklokken. Skriftlige kilder er det derimot sparsomt med og man vet lite om dette fartøys seilas. Funnet har fått stor oppmersomhet i USA, spesielt blant den sorte befolkning. National Association of Black Scuba Divers har senket ned en minnestein på vrakstedet som ligger langt fra land.

Det spesielle med Fredensborg, i tillegg til den rikholdige dokumentasjonen og svært interessante funn av gjenstander, er at fregatten forliste etter en nesten fullført reise. Triangelet er trukket opp på kartet og i lasten lå bevisene fra Afrika og Vestindia slik som elfenben og møllestein fra Gullkysten, mahogny og fargetre fra St. Croix m.m. Av naturlige grunner er lite gjenstandsmateriale bevart med direkte tilknytning til slavehandel. Tydelige avtrykk av slavenes fotbøyler i en korrosjonsklump taler imidlertid sitt tause språk.

Erfaringer fra utstillinger, ikke minst om Fredensborg, viser at gjenstander har en stor formidlingseffekt når historien om slavefarten skal fortelles. Det er derfor ønskelig med flere funn av slaveskip når det i de kommende år skal opprettes slaverimuseer i en rekke land tilknyttet «Slave Route»-prosjektet. Dette er en av oppgavene komiteen arbeider med. Den nordiske del av «Slave Route»-prosjektet omhandler den dansk-norske triangelfarten og tar utgangspunkt i funnet av Fredensborg som er Norges bidrag.

Det er ikke til å komme bort fra at enkelte land som var involvert i slavefarten ønsker å holde en lav profil når dette ømtålige emne bringes på bane. Dette fører bl.a. til en lunken interesse for å støtte prosjektet økonomisk. Måten Norge har taklet dette på, med åpenhet og betydelige økonomiske bidrag gjennom NORAD, har fått internasjonal anerkjennelse.

Bokverk

Etter de første store presseoppslagene fra vrakfunnet i 1974 og Hartvig Dannevigs bok i 1978, var historien om Fredensborg mer eller mindre god lokalhistorie. Den første Fredensborgutstillingen på Aust-Agder-Museet var jevnt godt besøkt og jeg holdt en rekke foredrag både på museet og i andre sammenhenger. I mange år arbeidet jeg med innsamling av supplerende kildemateriale, hovedsakelig i Norge, Danmark og på St. Croix, det hele med tanke på et bokverk. I 1995 ble det skrevet kontrakt med Cappelen forlag, om et bokprosjekt basert på mine reiser og arbeid i forbindelse med Fredensborg.

For å komplettere boken med bildemateriell og fullføre siste kapittel var det nødvendig med en studiereise til Ghana. Reisen som fant sted i november 1995 ble både eventyrlig og vellykket og det ble bl.a. knyttet verdifulle forbindelser med Ghana Museums and Monuments Board, folkegruppen Akwamu og landsbyen Old Ningo der restene etter Fort Fredensborg ligger. På denne reisen deltok også Johan Kloster, Tove Storsveen og Selena Winsnes. Høsten 1996 ble boken, Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet, utgitt av Cappelen Fakta i Norge og forlaget Hovedland i Danmark med et opplag på 6500 eksemplarer. Interessen har vært stor og boken er utsolgt fra forlagene. Den er nå oversatt til engelsk og vi håper på en utgivelse i nær fremtid. Det er interesse for boken bl.a. i Ghana, Vestindia, St. Thomas, Jamaica, USA og Sør-Afrika. Senior redaktør Tove Storsveen må spesielt krediteres for sitt arbeide med boken.

Tegneserie

For å nå den yngre garde ble det satt igang arbeide med en dokumentarisk tegneserie basert på Fredensborgs siste reise. Til gjennomgangsfigur i tegneserien ble den unge lettmatrosen Erich Ancker fra datidens Christiania valgt. Jeg skrev et 80 siders historisk grunnlagsmanuskript og deretter ble historien skapt om til tegninger og bildetekster av Kurt Aust og Kin Wessel fra Horten. Tegneserien ble avsluttet med en faktadel som setter Fredensborgfunnet inn i en større sammenheng. Det ble lagt stor vekt på historisk korrekte detaljer og en rekke personer medvirket som faglige konsulenter, ikke minst fra Norsk Sjøfartsmuseum. Utgivere av tegneserien, Slaveskipet Fredensborg- den siste reisen 1767-68, er Norsk Sjøfartsmuseum og C. Huitfeldt Forlag A.S med et opplag på 3500 eksemplarer. Initiativtaker og prosjektansvarlig er Johan Kloster, Norsk Sjøfartsmuseum. Økonomisk støtte ble gitt av Norsk kulturråd og Den norske komité for FNs tiår for kulturell utvikling.

Tegneserien er i likhet med boken, utgitt som et ledd i UNESCO`s kulturprosjekt, «The Slave Route». UNESCO har senere finansiert en engelsk utgave.

Vandreutstilling i Skandinavia

Etter et omfattende forarbeide, kunne Norsk Sjøfartsmuseum invitere til åpning av den store Fredensborgutstillingen 17. april 1997. Det ble UNESCO`s direktør for interkulturelle prosjekter, Doudou Diene, som fikk æren av å åpne utstillingen, som var supplert med en rekke innlånte gjenstander fra museer og privatpersoner. Blant de rundt 300 inviterte, var det forskere, lærere og skoleelever fra både Ghana og St. Croix. Sammen med representanter fra Senegal, Trinidad og Tobago, UNESCO`s hovedkontorer i Paris og Norge, samt lærere og elever fra Bygdøy skole og Roligheden skole på Tromøy, var de også deltakere i et UNESCO seminar i Oslo, for det internasjonale skolenettverket ASP-Associated Schools Project. Det ble en stilfull og gripende åpning hvor elevene fra tre verdensdeler bidro med afrikansk sang og dans i regi av Nordic Black Theater. Utstillingen har senere også blitt vist på museene som samarbeidet om utstillingen, Det danske Handels og Søfartsmuseet på Kronborg, Gøteborg Sjøfartsmuseum og Aust-Agder-Museet.

Åpningen av utstillingen på Aust-Agder-Museet 19. september 1998, ble foretatt av Ghanas ambassadør i Norden, professor Martha Dodoo Tamakloe. Blant de mange gjestene var det representanter fra UNESCO, NORAD, Arendal Kommune og Aust-Agder Fylkeskommune. Fylkesordfører Jon Fløystad overrasket med en helt spesiell gave han hadde med fra en reise til Afrika, nemlig en original fotbøyle brukt av slaver.

Når utstillingen avsluttes i Arendal i slutten av november 1999, skal de innlånte gjenstander returneres til de respektive bidragsytere. Alle montre med bildematriell tilfaller imidlertid AAM og vil sammen med museets originalsamling av gjenstander fra slaveskipet utgjøre en permanent Fredensborgutstilling. Takket være økonomisk bidrag fra kulturetaten i Arendal Kommune, har vi sikret oss en replika av «The Freedom Bell» fra plantasjen La Grange på St. Croix til den fremtidige utstillingen. Det er også innkjøpt gjenstander i Ghana. Rundt 200.000 besøkende har besøkt utstillingen, noe som er langt utover forventningene. Spesielt gledelig er den store interessen fra skolenes side. I Arendal må Aust-Agder-Museet spesielt krediteres for sine aktiviteter rettet mot skoleverket. Bare i løpet av de tre første månedene fikk 98 skoleklasser omvisning i utstillingen. Senere er det blitt langt flere. Formidlingsprosjektet er støttet av UNESCO, Nordisk Kulturfond, Norsk kulturråd, Kulturkontoret ved NORAD, Arendal Kommune og Aust-Agder Fylkeskommune. Johan Kloster har vært hovedansvarlig for utstillingen som er blitt til i samarbeide med de forannevnte museer og UNESCO Fredensborg Team.

Minnevarde på Tromøy

På selve forlisdagen, 1. desember 1996, ble en minnevarde med plakett avduket like ved forlisstedet helt øst på Tromøy. Stedet ligger ved en populær tursti i naturskjønne omgivelser. Varden ble avduket av akwamuen Owusu Darko, assistert av kone og datter, Elisabeth Agbesi og Judith Darko samt Akwasi Amofa, alle ghanesere bosatt i Norge. Owusu Darko er til overmål nevø av Adomehene, Apea Kwasi III, akwamuchiefen vi ble så godt kjent med under Ghanareisen i 1995. Elisabeth er crepe, eller ewe, den andre folkegruppen nevnt i skipsjournalene. På tradisjonelt vis ble avdukingen avsluttet med en såkalt libation, en sermoniell offerhandling og hvor tradisjonell forfedredyrking står sentralt. Værgudene kvitterte med snø og blest, som bortsett fra vindstyrken var lik forlisværet 228 år tidligere. Det var en spesiell opplevelse å se de fire i sine tradisjonelle ghanesiske klær i det tiltakende snøværet.

Under avdukingen var det representanter tilstede fra UNESCO-kommisjonen i Norge, Aust-Agder-Museet, Norsk Sjøfartsmuseum og UNESCO Fredensborg Team. Det ble en minneverdig stund for de rundt 150 fremmøtte som trosset den sure østavinden. Arrangementet ble avsluttet med foredrag og fullt auditorium på Aust-Agder-Museet.

I ettertid har minnevarden blitt hyppig besøkt i forbindelse med større internasjonale arrangementer i UNESCO regi, bl.a elever og lærere fra en rekke land som Ghana, St. Croix, Trinidad og Tobago, Senegal, Latvia, Botswana, Nepal, Danmark og Frankrike. Blant disse var deltakerne i ASP seminaret i Oslo samt en fredskonferanse for ungdom i Arendal. En rekke enkeltpersoner og skoleklasser besøker også stedet hvert år.

Arendal Kommune v/ Kulturetaten, Tromøy Historielag og Agderprodukter A/S har gitt sine bidrag til finansiering og plakett, mens varden er satt opp av dykker Kenneth Ødegaard og undertegnede.

Utstilling på St. Croix

Historien om Fredensborg er ikke bare av interesse i Skandinavia. Den tilhører i stor grad også befolkningen både på St. Croix og i Ghana, som en viktig del av deres historie. Ideen til Fredensborgutstillinger på disse stedene går helt tilbake til 1982, under mitt første besøk sammen med min bror Tore på de gamle dansk-norske koloniøyer. En avtale med ledelsen på Fort Frederik Museum i Frederiksted resulterte i en liten utstilling som ble demontert og pakket bort etter orkanen Hugo.

UNESCO`s «Slave Route»-prosjekt og vårt formidlingsprosjekt førte til at gamle planer fikk ny aktualitet. De første konkrete skisser til kompaktutstillingene på St. Croix og i Ghana ble til etter nøye vurderinger av hvilke mulighetene som kunne foreligge for å skape en severdig og informativ utstilling. Det ble her tatt hensyn til hva som kunne overføres av originalgjenstander fra Fredensborgfunnene, muligheten for produksjon av replika av aktuelle gjenstander, kart og billedmateriell. Dette endte med utarbeidelse av skisser til seks montre. I tillegg ble det tatt sikte på en ekstra monter utarbeidet av George Tyson, direktør for St. Croix Landmarks Society som bl.a. står for driften av plantasjemuseet Whim.

Under min reise til St. Croix i desember 1997 ble skissene forelagt for George Tyson og museumsleder Bruce Tilden, Fort Frederik Museum. Meningen var at utstillingen skulle vises den første tiden på plantasjemuseet Whim før en senere permanent plassering på Fort Frederik Museum. Her vil den monteres i et velegnet rom i den nordvestre bastionen ut mot havet. Rommet som tidligere har vært i bruk som fengsel har en helt spesiell atmosfære og er særdeles velegnet for en slik utstilling med sine buehvelvinger og jernsprinkler i dør og vinduer. Før avreisen fra St. Croix ble vi innstendig anmodet om at utstillingen måtte være på plass til 150 års frihetsfeiringen «Emancipation Celebration» eller 3. juli 1998.

Frihetsklokken

I den store Fredensborgutstillingen på Aust-Agder-Museet er det utstilt en stor malmklokke. Den kom opprinnlig fra den Schimmelmanske plantasjen La Grange på St. Croix, som ligger like opp for byen Frederiksted. Klokken som ble støpt i 1778 bærer inskripsjonen La Grange og Soli Deo Gloria, Gud alene æren! Den har smijerns opphengsbeslag og veier rundt 130 kg. Da slavelasten fra Fredensborg ble solgt i 1768, ble hele 18 slaver solgt til denne plantasjen, 16 menn og to gutter. Det er all grunn til å tro at flere av disse slavene var i live da klokken ble hengt opp og tatt i bruk 10 -11 år senere.

Natten før det store slaveopprøret 3. juli 1848 ringte slavene kontinuerlig med den samme klokken. Slavene vant sin frihet, noe som ble behørig feiret ved 150 års jubileet. I samme forbindelse ble det avduket en byste av «opprørsgeneralen» Buddhoe, som var slave på La Grange plantasjen. George Tyson utelukker ikke at Buddhoe kan være etterkommer etter en av Fredensborgslavene. En replika av «The Freedom Bell» i full størrelse utgjør en viktig del av utstillingen på St. Croix.

Det hører med til historien at klokken ble revet ned og påført skader under en oppstand som førte til at flere plantasjer ble satt i brann. De sosiale kår for de frigitte slavene var svært dårlige og de fleste levde på et eksistensminimum, noe som var årsaken til oppstanden på den såkalte skiftedagen 1. oktober 1878.

Fredensborgutstilling på St. Croix ble åpnet 30. juni 1998 og rundt 300 var til stede. Norge var representert ved Anne Lise Langøy fra NORAD, Johan Kloster og undertegnede, mens Doudou Diene representerte UNESCO. Utstillingen har fått en svært god mottakelse og er usedvanlig godt besøkt. Den nyvalgte guvernøren på våre tre gamle koloniøyer, som også omfatter St. Thomas og St. John, Charles Turnbull, har uttalt at han er svært tilfreds med utstillingen. Som utdannet historiker er han også spesielt interessert i å følge opp «Slave Route» prosjektet.

Utstilling i Ghana

I år var turen kommet til Ghana hvor en tilsvarende utstilling ble montert i The National Museum i hovedstaden Accra. De 7 montre var som på St. Croix lokalt tilvirket, mens tekstpaneler og gjenstandsmateriale var flysendt fra Norsk Sjøfartsmuseum. Monteringen gikk svært tilfredsstillende og utstillingen fikk en sentral plassering. Åpningen fant sted 16. februar 1999, med en rekke innbudte gjester. Blant dem en fyldig delegasjon fra folkegruppen Akwamu, bl.a. Paramount Chief, Otumfuo Ansah Sasraku VI, Chief of Adome, Apea Kwasi III og Joseph K. Kwabbi fra Akwamu Heritage Committee. Fra Old Ningo møtte Nene Osroagbo Djanmah II, Paramount Chief of Ningo Traditional Area.

Chairman for arrangementet på National Museum var Nana Akuoko Sarpong, Presidential Staffer on Chieftaincy Affairs and Chairman, National Commission on Culture. Det var taler av Doudou Diene, UNESCO og Dr. I. Debrah fra Ghana Museums and Monuments Board, mens jeg holdt foredrag med slides. Turistminister Mike Gizo åpnet utstillingen, mens Paramount Chief of Akwamu fikk æren av å klippe silkesnoren.

Fra det diplomatiske korps møtte Danmarks ambassadør Ole Blicher-Olsen med hustru, samt Italias ambassadør. Charge d`Affaires Stig Traavik fra Norges ambassade i Abidjan, representerte Norge sammen med konsul Tor Nygard fra Ghacem. En fyldig delegasjon fra UNESCO`s internasjonale skolenettverk, ASP var også til stede. Et regionalt ASP-møte var tilpasset utstillingsåpningen og over 200 personer var til stede under åpningen.

Utstillingsmontrene var tilvirket etter våre tegninger både på St. Croix og i Ghana i «termittsikre materialer». Samarbeide viste seg å fungere svært bra. Med dette har alle hjørnene i triangelet fått sin Fredensborgutstilling, med fremtidig hovedutstillingen på Aust-Agder-Museet.

Norsk Sjøfartsmuseum har også hatt hovedansvaret for utstillingene til St. Croix og Ghana og Johan Kloster har også her hatt et nært samarbeid med de andre representantene for UNESCO Fredensborg Team. Aust-Agder-Museet har bidradd med noen originalgjenstander fra Fredensborgfunnet som vi har flere dubletter av og derfor kunne unnvære. Til utstillingene har Ants Lepson bidradd med illustrasjoner, Martin Langås med smiarbeider og Lange Nilsen Fotodesign og undertegnede med bilder. Replika av diverse gjenstander er levert av Grotten Figurkunst i Kristiansand v/ Dagfinn Lunøe Nilsen. Teddy Andersen har laget modellen av Fredensborg til hovedutstillingen.

Et emosjonelt tema

Mens vi representerte en tidligere kolonimakt som bedrev slavehandel og slavefart, var det slavenes etterkommere vi møtte på St. Croix. De har ikke vært særlig stolte av sin bakgrunn opp gjennom tidene og emnet har nærmest vært tabubelagt. Det er derfor ingen tvil om at fortiden har vært til besvær for mange. De emosjonelle reaksjonene uteble heller ikke da Fredensborgutstillingen ble åpnet, det var flere som gråt. Utstillingen ble svært godt mottatt og vi fikk mange positive tilbakemeldinger både under åpningen og i dagene etter. Dette ikke minst blant lokalbefolkningen, som understreket betydningen av en permanent utstilling som viser en viktig del av deres historie og knytter båndene fastere til Afrika. Informajon og åpenhet er helt nødvendig for å fjerne de psykologiske lenkene og ta et oppgjør med fortidens traumer. Først da har de egentlig vunnet sin frihet.

På Nationalmuseet i Accra er det lagt ut en kommentarbok i utstillingen, som hadde rundt 10.000 besøkende de tre første måneder. Bakgrunnen i Ghana er noe annerledes enn på St. Croix, her er det leverandørlandet som får sin historie presentert. Også her har området slavehandel vært tabubelagt, og mange har hatt store vanskeligheter med å akseptere afrikanernes medvirkning. Her er noen kommentarer fra boken:

Superb Exibition, very educative, well done!

This exhibition should remind the white man that the African is a human being like him/herself. Again the local chief who assisted the trade in slaves should have to regret their dids.

We can forget this, but never again.

Let us wake up!!!!

Well this is rather bad, how could we have been robbed and suffered like this? Thank you God for it is over.

Very interesting but sad. Thank you for keeping this for future refrence.

Seeing this things and visiting Elmina Castle really puts history in perspective.

Tears!!!

We need to know moore!!

It is great, would you pleace sent it to the regions.

An eyeopener into a horrible time in our history.

Utstillingene på St. Croix og Ghana er godt besøkt og blir benyttet til undervisningsformål.

Fort Fredensborg i Old Ningo

Med sin tilknytning til slaveskipet Fredensborg og som et viktig og lett tilgjengelig dansk-norsk kulturminne, har restene etter Fort Fredensborg stor interesse. Formålet med vårt engasjement der har vært å bevare de gjenværende murkonstruksjonene og øvrige kulturminner på stedet. Videre er det et ønske å gjøre området tilgjengelig for besøkende og sikre arealet mot annen utbygging. Søknad er sendt til the Royal Danish Embassy i Accra, fra professor Per Hernæs, Norge, og arkeolog Yaw Bredwa-Mensah fra Ghana, om finansiell støtte til arkeologisk utgraving og historisk forskning. Dette tiltaket vil være svært viktig for videre utvikling av dette prosjektet.

Under vårt siste besøk i Ghana hadde vi to befaringer og møter med ledelsen i Old Ningo. Det ble overrakt noe historisk informasjonsmateriale, bl.a. tegningen av Fort Fredensborg fra Rømers bok 1760, bilde av slaveskipet og en kopi av Peace & Love signeten. Den siste befaringen ble holdt sammen med flere representanter fra Ghana Museums and Monuments Board og lokalmiljøet, bl.a. Dir. I. Debrah og Chiefen, Nene Osroagbo Djanmah II.

I motsetning til vårt besøk på stedet i 1995, var nå hele fortsområdet ryddet for vegetasjon og renset for avfall. Dette gav oss et langt bedre overblikk og vi oppdaget flere konstruksjoner som tidligere var skjult. Vi lokaliserte og foretok også oppmåling av 8 støpejernskanoner på stedet. Møtene var svært positive og interessen fra lokalbefolkningens side er nå svært stor. Videre utvikling av dette prosjektet er avhengig av finansiell bistand. En tilpasset informasjonstavle planlegges montert på stedet, med relevante opplysninger om fortets historie, triangelfarten og tilknytningen til slaveskipet Fredensborg. Et besøk i Old Ningo vil kunne inngå i et turistfremstøt.

Akwamu, durbar og kulturprosjekt

Vår kontakt med folkegruppen akwamu har utviklet seg videre siden besøket i 1995. I tillegg til en fyldig representasjon under åpningen på National Museum, inviterte akwamu til «Grand Achievment Fredensborg Team Welcome Durbar» i Akwamufie 21. februar. Vi var anmodet om å komme tidligere på dagen til den offisielle residensen i Akwamufie da vi skulle få se noen av akwamus klenodier før festen startet. Blant de mange gjenstandene var det enkelte med tilknytning til vår felles historie. Av spesiell interesse var nøkkelknippe fra Christiansborg, med ca. 18 nøkler og snor av raffia og tekstil. Disse er minner fra 1693 da Akwamu ved et taktisk trekk erobret vårt hovedfort Christiansborg. Etter etårs tid lot de seg kjøpe ut, men tok med seg fortets nøkkelknippe i triumf, og disse har de beholdt siden.

Æressverdet som var en gave fra kong Frederik VI er et annet minne med nordisk tilknytning. Sverdet med sølv håndtak og sølv balgdetaljer har den danske kongens monogram inngravert. Det ble gitt til akwamuene etter slaget ved Dodowa hvor seieren over asante ble sikret ved akwamus hjelp. På sverdet står inngravert «Danmarks Konge, Frederik den Siette, til Akotoh Fyrste af Aquambuh» og Erindring om Aquambuernes Tapperhed og ærefulde Seier den 7de August 1826». (Akwamu ble i eldre tid også skrevet Akwambo og Aquambu.)

Videre fikk vi se to geværer, en «muskedunder» med flintlås og et med perkusjonslås. Totalinntrykket av gjenstandene rent konserveringsmessig var rimelig bra, men jerndetaljene bør konserveres.

Som leder for Akwamu Heritage Committee hadde Joseph K. Kwabbi hovedansvaret for arrangementet som ble avviklet på festplassen. De kunne by på et flott program med taler og tradisjonelle kulturinnslag. Vår del av programmet besto bl.a. av informasjon om Fredensborg og tilknyttede UNESCO prosjekter. Vi overrakte også informasjonsmateriale bestående av bilder med historisk tilknytning, bøker og gjenstander.

Akwamu har konkrete planer om å opprette et kultur eller informasjonssenter med museum og bibliotek i området Akwamufie/Adome. De ønsker seg også en liten Fredensborgutstilling i senteret. Vi har anmodet om at de bør undersøke mulighetene for å finne frem til typiske europeiske handelsvarer med tilknytning til handelen med europeerne. Slike gjenstander vil være et verdifullt tilskudd til en utstilling.

Andre aktiviteter i Ghana.

Under Ghanareisen ble det også avlagt et besøk til de velbevarte europeiske handelsfortene Elmina og Cape Coast Castle som er åpnet for publikum. Videre besøkte vi ved to anledninger familien Wulff-Cochrane i den tidligere embetsmannsboligen Frederiksminde og fikk bl.a. se Wulffs grav. Den danske embetsmannen Wulff var i tjeneste på fortet Christiansborg på 1800- tallet og gift med en afrikansk kvinne Tim Tam, som fikk navnet Sara Malm. De har flere etterkommere. Etter sin død ble Wulff, som var jøde, etter eget ønske gravlagt i kjelleren på sitt eget hus og ved hans side hviler datteren Wilhelmine.

Tidligere beretninger fra dansker og nordmenn som var på Gullkysten er viktig samtidsdokumentasjon for det internasjonale forskningsmiljø. Med sine kritiske oversettelser har Selena Winsnes fra vårt team, gjort dette materialet tilgjengelig på engelsk. Hun har høstet stor internasjonal anerkjennelse for sitt arbeidet med bøker skrevet av Tillemann, Isert og Rømer. Hun arbeider nå med oversettelse av boken om Wulff.

Et besøk på Fort Christiansborg, The Castle, ble ekstra vellykket da vi denne gang ble mottatt av presidentens personlige sekretær, Mr. James Amissah. Som tilholdssted for president og regjering er vårt gamle hovedfort desverre ikke tilgjengelig i turistsammenheng. En ekskursjon til tamarindalleen, The Danish Trees, ved landsbyen Kpompo på vår vei mot Akwapem, resulterte også i et besøk til den gamle danske plantasjen Daccubie. I Akropong hadde vi et interessant møte med Paramount Chief Oseaduyo Addo Dankwa III og Nana Addo Birikorang, direktør for Cultural Recearch Centre. De er svært interesserte i et nærmere samarbeid. Det vakte stor begeistring da Selena Winsnes overrakte et eksemplar av Iserts bok. Isert tilbrakte en tid i Akropong på 1700-tallet. Hun har senere fått tilbakemelding om stor interesse for boken som nå befinner seg i Reference Library i Akwapem.

Den danske ambassadør, Ole Blicher-Olsen og hustru Nini inviterte oss til en hyggelig lunsj i ambassaden. Vi diskuterte mulige felles kulturprosjekter i Ghana og gav uttrykk for at noe nå bør gjøres for å ta vare på de kulturminnene som kan tilknyttes den dansk-norske tiden. Et dansk-norsk kultursamarbeid i Ghana vil være svært positivt, både med tanke på å redde våre felles kulturminner og å skape økonomisk vekst gjennom turisttiltak.

Vi kunne bringe med hjem verdifulle videoopptak fra Ghana Televisjon, som dekket utstillingsåpningen på Nasjonalmuseet og besøket hos akwamufolket. Videre en rikholdig fotodokumentasjon som er et godt grunnlag for fremtidig arbeidet. Materialet vil bli brukt for å utvikle interesse og kunnskap om Ghana.

Takk til NORAD

Fredensborg og de mange tilknyttede kulturaktiviteter har på flere måter blitt svært viktig for UNESCOs «Slave Route Project». Dette arbeidet kan ikke drives uten økonomisk bistand og her har Norge vært et foregangsland. Takket være Fredensborg, har NORAD fattet interesse for prosjektene.

NORADs kulturavdeling har derfor bidratt med en større finansieringspakke, bl.a. til ASP- seminaret i Oslo i 1997 med Arendalsbesøk samt utstillingene på St. Croix og Ghana. Det arbeides nå med et stort undervisningsprosjekt kalt TST Projectet, Transatlantic Slave Trade Education Project, som også er NORAD-finansiert.

Utdanning

UNESCOs skolenettverk ASP, Associated Schools Project, knytter sammen rundt 5500 skoler i 160 land. Fredskultur er her et stikkord og 25 land fra Afrika, Amerika-Karibia og Europa deltar i første omgang i TST prosjektet. I Norge er flere skoler tilknyttet, bl.a. Tromøy Ungdomsskole. Lanseringen av dette prosjektet, hvor historien om Fredensborg er en viktig del, er muliggjort takket være NORAD`s bidrag.

I fremtiden vil slavehandel og slavefart bli en viktig del av undervisningen. Det er av stor betydning at skolene får tilgjengelig relevante læremidler. UNESCO har derfor opprettet en spesiell ekspertkomite som arbeider med utvikling av nytt undervisningsmateriell og planlegging av interkulturelle aktiviteter for ungdom. Generalsekretær Mari Hareide og dir. George Tyson er medlemmer av denne gruppen som nettopp har hatt møte i Senegal. Der ble det samtidig avviklet et ungdomsforum hvor en av elevene fra Tromøy Ungdomsskole, Paul Johan Jensen Thunes, har deltatt sammen med Anette Pedersen og lærer Thore Jøranson fra Vågsbygd videregående skole.

Give Peace a Chance

Blant de mange personer som har fattet interesse for Fredensborg, er UNESCOs generalsekretær Federico Mayor. Basert på Peace & Love signeten som ble funnet i vraket, har han skrevet et dikt til dagens ungdom:

GIVE PEACE A CHANCE

The words «peace and love»

Inscribed on the seal,

Are changed by our acts

Into warfare and hate!

We err, my young friends,

As we strayed in the past.

We all remain slaves,

On the blue spaceship Earth,

Steered by self-interest

And the flickering stars.

We stray, my young friends,

As we erred in the past.

Let our hands hail each other

Like sails in the sky.

Let us fly like doves

On the wings of friendship,

Let us print in our minds,

Let us seal in our hearts,

The message of love,

Our route-map to peace.

Den originalen Peace & Love signeten tilhører Aust-Agder-Museet. Det er produsert et mindre antall replika som blir utdelt til spesielle personer i tilknytning til våre prosjekter.

Presse og publisering

De ulike tiltakene tilknyttet Fredensborgprosjektet har fått uvanlig stor oppmerksomhet og en svært solid pressedekning både i aviser, magasiner, radio og TV programmer. Dette gjelder i særdeleshet i Norge, Danmark, Sverige, St. Croix og Ghana. Men også i andre land tilknyttet «Slave Route» prosjektet som f. eks. Angola og Haiti har vi fått omtale. Historien har vist seg å ha en stor spennvidde i mange ulike grupperinger som f. eks. ulike forskermiljøer, maritime miljøer, kristne organisasjoner, antirasistiske organisasjoner, dykkermiljøer osv. Store aviser som Aftenposten, Dagbladet, Arbeiderbladet, Vårt Land, Morgenbladet, Berlinske Tidene, Politiken, Jyllands-Posten og Gøteborg-Posten har alle hatt store oppslag. Lokalt må Agderposten, Fædrelandsvennen og NRK Sørlandet krediteres for mange flotte reportasjer. Helsider og omtale har det også blitt i mange mindre aviser. Pressedekningen har også vært god med både TV og avisreportasjer på St. Croix og i Ghana.

Fredensborg har også fått sin plass i det prestisjetunge oppslagsverket til British Museum, Encyclopaedia of Underwater and Maritime Archaeology. Historien er publisert i History in Africa, African Studies Association. (vol.22 / 1995). Den nylig lanserte databasen på CD-Rom «The Atlantic Slave Trade» som inneholder opplysninger om rundt 27000 reiser med slaveskip, har også med en omtale av Fredensborg. På internett kan man finne opplysninger om Fredensborg under Norsk Sjøfartsmuseum. Det arbeides med en større internasjonal presentasjon.

Fredensborg og fremtiden

Som vi har sett har historien om Fredensborg aktualitet i en rekke sammenhenger og er en viktig del av UNESCOs «Slave Route» prosjekt. Det dansk-norske slaveskipet kan bli en fellesnevner når historien om slavefarten og den beryktede Mellompassasjen skal fortelles. Transporten over Atlanterhavet er sentral i denne sammenheng og dette er historien om hvordan det virkelig skjedde. Fredensborg vil seile inn i klasserom i flere verdensdeler og bringe kunnskap om en fortid vi ikke ønsker igjen.

Gjennom spennende og eventyrlig dykking fanges interessen for de historiske realiteter og alvoret trer frem, noe som er viktig i arbeidet med rasisme og intoleranse der barn og ungdom er de viktigste målgruppene.

Unge bør lære om slavefartens tragedie og de mange konsekvensene som bl. a. rasisme. Doudou Diene sier det slik: «Kampen for menneskerettighetene er kampen for hukommelsen, for enhver skjult tragedie kan dukke opp igjen i forskjellige former.»

De siste årene har jeg hatt anledning til å forelese for flere tusen elever og studenter fra barneskoler og ungdomsskoler, lærerhøyskoler, distriktshøyskoler og Historisk Institutt på Blindern. Det har også blitt anledning til undervisning på St. Croix High School og ved universitetet i Port of Prince, Haiti. Reaksjonene har utelukkende vært positive og interessen ser ut til å være stor fra de minste til de største. Disse erfaringene viser at historien inneholder elementer som fenger, noe som også museene kan berette om. Undervisningsmateriell med utgangspunkt i Fredensborg vil derfor rent pedagogisk kunne fungere etter hensikten. Flere grupperinger ser nå mulighetene til å bruke Fredensborg også i teatersammenheng. Som i tegneserien er afrikaneren Aye og lettmatros Erich Ancker aktuelle skikkelser i en dramatisering. De to slavene som satt innelåst i en kjeller i Narestø etter forliset er et annet utgangspunkt. Filmprosjekter har også vært diskutert enten som et eget prosjekt, eller der Fredensborg er et viktig element i en større serie om slavefart.

På St. Croix vil George Tyson de kommende årene lede arbeidet med en større forskningsoppgave. Ved hjelp av kirkebøker med personopplysninger over døpte slaver, kan det også være en mulighet for å finne nålevende etterkommere etter slaver, blant annet fra Fredensborg. Danmark har allerede bevilget et større beløp til mikrofotografering av aktuelle kilder slik at dette arbeidet kan utføres på St. Croix. Et viktig resultat av vårt arbeid med Fredensborg er kontaktnettet som nå er opprettet mellom Norge, Danmark, St, Croix og Ghana.

Det er gjort mange interessante vrakfunn langs norskekysten og av disse har Fredensborg skilt seg ut som spesielt interessant. Den 15. september 1999 var det 25 år siden vraket ble funnet og det er all grunn til å tro at det dansk-norske slaveskipet vil seile langt inn i neste millennium og bli brukt i mange sammenhenger.

Aust-Agder-Museet , Fredensborg og lokale minnesmerker

Det er av stor betydning at Fredensborgutstillingen får en god fremtidig plassering på Aust-Agder-Museet. Dette tilsier et eget rom, hvor man kan benytte det meste av montre og øvrig materiell fra vandreutstillingen. Selv når de innlånte gjenstander returneres, vil vi sitte igjen med en god og severdig utstilling som bør kompletteres. Det bør nevnes at museet nylig har fått i gave en fargerik ghanesisk kano og andre gjenstander fra Britt og Tor Kjelsaas. Tor Kjelsaas er Ghanas generalkonsul i Norge.

Med bakgrunn i den nasjonale og internasjonale oppmerksomheten er det viktig at presentasjonen blir best mulig. Som forvalter av gjenstandsmateriale fra Fredensborg, har vi en klar forpliktelse. Med hovedutstillingen i Arendal, en mindre utstilling på Norsk Sjøfartsmuseum og nå utstillinger på St. Croix og i Ghana, er vi i museumssammenheng med i en unik triangel av utstillinger i tre verdensdeler. Siden skipet var forutsetningen for hele den transatlantiske slavefarten, vil vår utstilling ha interesse langt utover landets grenser. Utstillingen vil også være et viktig undervisningstilbud til skoleverket.

I vårt nærområde har vi også andre severdigheter som er tilknyttet Fredensborgs siste reise og og den dansk-norske slavefart. På sin reise til Afrika i 1767 lå Fredensborg oppankret på Merdø havn i 17 dager. Merdøgaard, som nå tilhører Aust-Agder-Museet, har hatt to eiere med tilknytning til slavefarten. Kinakapteinen Zacharias Allewelt gjennomførte tidlig i sin karriere en reise i triangelfarten med gallionen Den unge Jomfru. Året 1727 tok han om bord 51 slaver på Gullkysten, hvorav hele 19 døde under overfarten til Vestindien. Senere ble Merdøgaard overtatt av kapteinen Jesper With som var en av direktørene i Fredensborgs kompani.

I uthavnen Narestø der besetningen var innkvartert etter forliset, finner vi flere bygninger fra 1700- tallet, bl.a. bygningen hvor Christian Runge bodde med sin Gunhild etter at han giftet seg. Lokal tradisjon forteller at de to slavene som var med under forliset, ble innelåst i kjelleren i et av nabohusene.

Tromøy kirke, hvor besetningsmedlemmer fra Fredensborg fikk med seg litt åndelig ballast på reisen til Afrika står så å si uforandret, mens kirkeskipet Dronningen af Dannemark, minner om slavekapteinen Allewelt som senere ble kinakaptein og seilte ostindiafareren til Kanton.

Varden med inskripsjon ved forlisstedet helt øst på Tromøy er et spesielt viktig minnesmerke.

Fra dette stedet fører et utvisket kjølspor tilbake til St. Croix og gamle Gullkysten og setter tankene i sving.

Sankofa er en afrikansk symbolfugl. Den snur sitt hode bakover og tolkingen er klar, vi skal lære av fortiden! Slik er det også med Fredensborg. Et grufullt slavetokt er snudd til internasjonal fredskultur, og Fredensborgprosjektet er nå en av hjørnesteinene i UNESCO`s «Slave Route» prosjekt!

***

Etterskrift
Høsten 2000 var UNESCO Fredensborg Team igjen tilbake i Ghana. Denne gang ble montert opp plaketter med relevant historisk informasjon på våre felles dansk-norske kulturminner. På Fort Fredensborg I Old Ningo ble hele fortsområdet ryddet for vegetasjon og det ble satt opp en større informasjonstavle. Fem av fortets gamle kanoner er også konservert og montert, det hele i nært samarbeide med Ghana Museums & Monuments Board. Også disse prosjektene er finansiert av NORAD.

Under en stor avdukingsfest den 9. november, ble hele fortsområdet med strand, lagune og lokale helligdommer erklært fredet og dermed beskyttet mot fremtidige utilsiktede utbygginger. Anslagsvis 1500 personer fra Old Ningo var tilstede, i tillegg til representanter for Turistministeriet, UNESCO, Kulturkommisjonen og Nasjonalmuseet. Samme dag ble boken The Slave Ship Fredensborg lansert i Ghana av Sub-Saharan Publisher ved et større arrangement. I USA er boken publisert av Indiana University Press og i Karibia og øvrige engelsktalende land av Ian Randle Publisher, Kingston Jamaica. I Norden kan den engelske utgaven av boken bestilles hos Tove Storsveen: tove.storsveen@c2i.net Ønskes opplysninger om Selena Winsnes kritiske oversettelser til engelsk av dansk-norsk primærlitteratur bruk adressen: swinsnes@online.no Leif Svalesen har adressen: svaleif@online.no

Flere opplysninger om UNESCO`s slaveruteprosjekt kan finnes på: http://www.unesco.no/slaveroute/informasjon.html

På Aust-Agder-Museet er den permanente Fredensborgutstillingen nå montert og åpen for publikum, med spesiell omvisning for større grupper etter avtale.

Kort om forfatteren
Leif Svalesen bor på Tromøy hvor han også er født. Han er en av dykkerne som fant vraket av slaveskipet Fredensborg. Svalesen har skrevet boken Slaveskipet Fredensborg og den dansk-norske slavehandel på 1700-tallet, samt faktadel og grunnlagsmanus til tegneserien om slaveskipet. Boken er nå publisert i engelsk utgave i USA, Karibia, England og Ghana. Opp gjennom årene har han også skrevet en rekke historiske artikler i årbøker og i pressen og foreleser på skoler og universiteter. 1996 ble han oppnevnt som medlem i UNESCO`s International Scientific Committee for the «Slave Route» Project og i 1998 fikk han Aust Agder fylkes kulturpris for sitt arbeid med Fredensborg. I desember 2000 ble han tildelt årets kulturpris fra Center for afrikansk kulturformidling, CAK.